Siden 1948 har staten Israel okkupert palestinsk jord og nektet palestinerne grunnleggende menneskerettigheter. I tillegg til brutale militære overgrep har Israel i en årrekke drevet systematisk fordriving av de palestinske innbyggerne fra Jerusalem, Vestbredden og Gaza gjennom utvidelse av bosettingene på okkupert område, byggingen av muren og byggingen av et veisystem forbudt for palestinere.
I desember/januar 2008/2009 gjennomførte Israel et brutalt angrep på Gaza med store menneskelige lidelser som følge. Angrepet rystet mennesker over hele verden og førte til kraftige protester og fordømmelse internasjonalt. Etter denne krigen har befolkninga på Gaza-stripa blitt utsatt for kollektiv avstraffelse i form av en blokade. Denne er både i form og begrunnelse folkerettsstridig. Ei ny oppvisning i uforholdsmessig maktbruk fant sted 31. mai 2010, da en internasjonal konvoi av hjelpearbeidere som forsøkte å bryte blokaden på fredelig vis, ble bordet av israelske kommandosoldater i internasjonalt farvann. Resultatet ble en massakre – på det nåværende tidspunkt er det brakt på det rene at minst 9, og kanskje så mange som 19 fredsaktivister er blitt drept. Flere hundre er blitt tatt i arrest.
Tidligere fordømmelser av okkupasjonspolitikken og voldsbruken har ikke ført fram. I mai 2010 ble Israel akseptert som medlem av OECD, til tross for at okkupasjonspolitikken strider mot organisasjonens charter. Fredsprosessen er i realiteten død, ettersom det ikke føres reelle forhandlinger med palestinernes lovlig valgte representanter.
Norsk Tjenestemannslag ved Universitetet i Oslo mener det er nødvendig med bruk av sterkere virkemidler. Israelske universiteter og høgskoler har spilt en nøkkelrolle i undertrykkelsespolitikken. En stor del av landets akademikere er direkte involvert i landets avanserte våpenindustri, samfunnsforskere er sentrale i byggingen av okkupasjonsstaten, historikere og arkeologer spiller en viktig rolle i utviklingen av den sionistiske ideologien og i fornektingen av palestinsk historie og identitet. Israelske akademiske institusjoner driver også systematisk diskriminering av palestinske studenter. De 11 palestinske universitetene på Gaza og Vestbredden blir hindret i sin virksomhet, og studenter og ansatte lever i stadig frykt for trakassering og for at undervisning og studier skal bli avbrutt. Slik bryter Israel alle idealer om åpne universitet og akademisk frihet.
Knapt noen stater er så ofte blitt fordømt av FN, men Israel nekter systematisk å rette seg etter FN-resolusjoner og internasjonal lov. Til nå har Israel gått fri for internasjonale reaksjoner og sanksjoner. Over hele verden protesterer fagforeninger og humanistiske organisasjoner mot denne politikken. NTL ved Universitetet i Oslo mener det nå er på tide at også akademiske institusjoner bidrar til å legge et internasjonalt press på Israel, slik at reelle forhandlinger mellom Israel, folkevalgte palestinske myndigheter og det internasjonale samfunn kan starte.
Norsk Tjenestemannslag ved Universitetet i Oslo ber universitetsstyret om å vedta akademisk boikott av Israel, i tråd med Universitets- og høgskolelovas §1-5 (2): «Universiteter og høyskoler har ellers rett til å utforme sitt eget faglige og verdimessige grunnlag innenfor de rammer som er fastsatt i eller i medhold av lov.» Boikotten bør omfatte staten Israels utdannings-, forsknings- og kulturinstitusjoner og deres representanter, uansett religion og nasjonalitet. Dette bør innebære at Universitetet i Oslo og dets tilsatte avstår fra å delta i noen form for akademisk eller kulturelt samarbeid med israelske institusjoner og deres representanter, inntil det er gitt garantier for at okkupasjonen opphører. Det har tidligere blitt hevda at en slik boikott vil være i strid med den akademiske friheten. Universitets- og høgskolelovas §1-5 (5) lyder: «Den som er ansatt i stilling hvor forskning eller faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid inngår i arbeidsoppgavene, har rett til å velge emne og metode for sin forskning eller sitt utviklingsarbeid innenfor de rammer som følger av ansettelsesforholdet eller særskilt avtale.» Vi kan ikke se at denne ordlyden begrenser institusjonens rett etter §1-5 (2) til å utforme sitt verdigrunnlag og begrense adgang til formelt samarbeid med andre parter.
Vi vil likevel understreke at Universitetet i Oslo og dets tilsatte fortsatt skal samarbeide med og støtte institusjoner, organisasjoner og enkeltpersoner i Israel som arbeider mot okkupasjonen og krenkelsen av palestinernes menneskerettigheter. Vi ønsker at våre kolleger i Israel som kjemper mot okkupasjonspolitikken skal få sterkere støtte av norske universiteter enn det som hittil har vært tilfelle. Samtidig tror vi at en akademisk boikott kan gjøre situasjonens alvor tydelig for akademikere og andre i Israel. Framtida for både palestinere og israelere ligger i at okkupasjonen tar slutt slik at samtaler kan begynne. Dette tror vi ikke vil komme uten press utenfra.
Kravet om boikott er basert på ei oppfordring fra Den palestinske kampanjen for akademisk og kulturell boikott av Israel (www.pacbi.org). I tråd med denne oppfordringa er NTL-UiO stolte over at LO sentralt har fremmet krav om at norske statlige investeringer i Israel trekkes ut og fortsetter støtten til palestinsk fagbevegelse og grasrotorganisasjoner. Vi legger til grunn at LO ved eventuelt samarbeid vil forholde seg til israelske organisasjoner med utgangspunkt i det samme kravet om motstand mot okkupasjonen som den akademiske boikotten er bygd på.